Teorien bak tankekart

Når du leser om hukommelsens arbeidsmåter og om hjernens andre funksjoner, vil du innse hvor stor kapasitet og potensiale hjernen har. Et tankekart er et verktøy som brukes til å fascinere, begeistre, stimulere og utfordre deg. Du kan oppdage utrolige sannheter om hjernen og funksjonen dens, og du kan ta de første skrittene mot å tenke fritt.

Hva er et tankekart?


Et tankekart er en veldig effektiv måte å samle og motta informasjon på, det er en veldig kreativ og logisk metode å ta notater og bearbeide notater på, et tankekart lager bokstavelig talt et kart over ideene dine.

Alle tankekart har noe til felles. De har en naturlig organisering som stråler ut fra sentrum og bruker linjer, symboler, ord, farger og bilder i henhold til enkle metoder som er vennlige for hjernen din. Tankekart konverterer en lang liste av monoton informasjon til en fargerik, minneverdig og svært organisert diagram som fungerer i tråd med hjernens naturlige måte å gjøre ting på.

Det er lett å forstå tankekart hvis du sammenligner det med et kart over en by. Byens sentrum representerer hovedideen; hovedveiene fra senteret representerer de viktigste tankene dine, de sekundære veiene representerer dine sekundære tanker og så videre. Ideer med spesiell interesse kan vises med bilder eller figurer.

Tankekartet er speilet av din naturlige tenkning tilrettelagt med en kraftig grafisk prosess som fungerer som en universalnøkkel til å låse opp det dynamiske potensialet i hjernen.

Tankekartets fem viktigste egenskaper:


  • Hovedideen, emnet eller fokuset krystallisert i et sentralt bilde.
  • De viktigste tankene utstråler fra det sentrale bildet som «grener».
  • Grenene inneholder et sentralt bilde eller nøkkelord som tegnes eller skrives på forbindelseslinjen.
  • Mindre viktige emner skrives som kvister på den aktuelle grenen.
  • Grenene danner en struktur med knutepunkter.
mind mapping theory

Hjernens naturlige arkitektur og grunnlaget for tankekart

Strålende tenkning – en klarere, mer naturlig og effektiv måte å bruke hjernen på


Hva skjer i hjernen når du tar en bit av en pære, lukter blomster, lytter til musikk, ser en bekk, elsker noen eller bare mimrer? Svaret er både veldig enkelt og utrolig innviklet. Hver bit av informasjon som kommer inni hjernen, hver følelse, minne eller tanke som omfatter hvert ord, tall, kode, mat, duft, linje, farge, bilde, takter, tone, notat og tekstur kan representeres som en sentral sfære. Denne sfæren binder sammen kanskje titalls, hundrevis, tusenvis eller kanskje millioner av ting. Hver forbindelse representerer en egen samling, hver samling har et eget uendelig utvalg av koblinger og forbindelser.

Denne enorme evnen til å behandle informasjon og lære nye ting, danner grunnlaget for begrepet Strålende tenkning, som tankekartet er et uttrykk for. Hjernens strålende tankemønster kan derfor betraktes som en gigantisk assosiasjonsmaskin – en enorm biologisk datamaskin hvor tankene utstråler fra et praktisk talt uendelig antall datapunkter.

Forskning på venstre og høyre hjernehalvdel


I nesten samme øyeblikk som tankekart ble tatt i bruk, bekreftet et stort forskningsprosjekt tankekartets gyldighet som en tenkemåte. I California kunne Dr. Roger Sperry, som senere vant Nobelprisen for sin forskning, bekrefte at delen av hjernen som er nyest i evolusjonsmessig forstand, hjernebarkens «tenkehette», er oppdelt i to store halvdeler. Disse halvdelene utfører en rekke intellektuelle oppgaver, kalt kortikale ferdigheter.

Oppgavene inkluderer logikk, rytme, linjer, farger, lister, dagdrømmer, fantasi, ord og gestalt (å se hele bildet). Sperrys forskning bekreftet at jo mer disse aktivitetene integrerte seg med hverandre, jo mer ble hjernens funksjon samarbeidsvillig. Hver intellektuelle oppgave forbedret funksjonen på andre intellektuelle oppgaver. Med tankekart trener men ikke bare sin elementære hukommelse og informasjonsbehandling – men bruker alle sine kortikale ferdigheter.

Et tankekart blir enda mer effektivt fordi alle intellektuelle oppgaver i venstre og høyre hjernehalvdel er i bruk, noe som gjør tenkingen mer klar, strukturert og organisert. Siden tankekartet bruker funksjonene fantasi, assosiasjon og lokasjon – samt andre funksjoner i venstre og høyre hjernehalvdel konstruktivt, kan man betrakte et tankekart som det ultimate verktøy. Det bruker alle viktige og effektive måter å tenke på i strukturen sin.

Bildenes makt


Hvis hjernens evne til Strålende tenkning brukes på de verbale ferdighetene i venstre hjernehalvdel, kan den da også brukes på den høyre hjernehalvdel sine ferdigheter for fantasi og bilder? I 1970 utga Scientific American resultatene av et forsøk utørt av Ralph Haber som viste at menneskenes gjenkjennelsesnøyaktighet for bilder er mellom 85 og 95 prosent - et bilde kan som kjent si mer enn tusen ord.

theory of mind maps

Vi assosierer og husker bilder fordi de bruker en stor del av de kortikale ferdighetene, spesielt fantasien. Bilder kan være mye mer stemningsfull enn ord og langt mer presise og effektive til å utløse en rekke assosiasjoner som forbedrer den kreative tekningen og hukommelsen. Disse resultatene støtter argumentet om at tankekart er et enestående verktøy. Det bruker ikke bare bilder – det ER et bilde.

Tony Buzan og tankekart


Mennesket har laget grafiske avbildninger med sentrale bilder og utstrålende linjer i mange århundrer, men britiske Tony Buzan – forfatteren av en rekke bøker om psykologiske emner – hevder t han er opphavsmannen til dagens tankekart. Argumentet hans er at tradisjonelle strukturer krever at leseres leser opplysningene fra venstre mot høyre og ovenfra og ned, derimot er hjernens naturlige funksjon å skanne hele siden. Buzan trekker dessuten på alminnelige antagelser om hjernehalvdelene til å anbefale tankekart istedenfor andre former for notering.

Tony Buzan eier en rekke registrerte varemerker innenfor tankekart.

Opphavsrett © 2017 mindmapping.com Alle rettigheter reservert. Sitemap